Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øving 3.3.1–3.3.4

3.3.1

  1. Spørsmålet om mangel avhenger av kjøpets formål. Kjøpsavtalen må tolkes ut fra en formålsbetraktning, jf. forbrukerkjøpsloven § 15(1), jf. § 16. Kjøpet kan være kontraktsmessig hvis bilen kjøpes som delebil, men den kan ha mangler hvis den er kjøpt for å bli brukt. Likevel vil synlige feil som forbrukeren bør oppdage ved en vanlig undersøkelse, ikke bli ansett som mangler med mindre kontrakten uttrykkelig sier noe annet, jf. § 16(3). Vi antar derfor at synlig rust på skjermen og slitte dekk ikke er mangler i forbrukerkjøpslovens forstand.
  2. I utgangspunktet skal monteringsanvisninger være på norsk språk. Er den på svensk eller dansk, må vi godta dette, jf. www.forbrukerraadet.no, i hvert fall hvis det ikke dreier seg om spesielt farlige produkter der en nøye brukerveiledning er spesielt viktig.
  3. En kjole som er laget av brennbare tekstiler, er en mangel. For det første må en forbruker kunne forvente at klær ikke er så lett antennelige at de er farlige å bruke, jf. § 15(2) bokstav b, jf. § 16 bokstav a. Kjolen kan også være i strid med offentligrettslige krav, jf. § 15(2) bokstav f. Det kan foreligge forskrifter om at klær ikke skal være brannfarlige. En slik mangel kan gi grunnlag for heving etter § 32.
  4. En genser som krymper en størrelse ved første vask og blir for liten, har antakelig mangel i lovens forstand, jf. § 15(2) bokstav b, jf. § 16 bokstav b. Forbrukeren må kunne forvente bedre holdbarhet, men skyldes krympingen feil vasking i strid med vaskeanvisningene på genseren, har genseren ingen mangel som forbrukeren kan gjøre gjeldende som et krav mot selgeren. Dette følger av § 26(1) som forutsetter at mangelen «ikke skyldes forbrukeren».
  5. Mangelfull leggeanvisning til parkett kan være en kjøpsrettslig mangel, jf. § 16 (1) bokstav d. Spørsmålet er likevel om skaden som påføres parketten ved å gå i gang med leggingen uten leggeanvisning, er en skade som skyldes forbrukeren. Skaden er en påstått følgeskade av manglende leggeanvisning. Det riktige her vil være å se kjøperens krav som et erstatningskrav etter § 33, og stille spørsmål om tapet var en «følge av at tingen har en mangel». Her kan reglene i forbrukerkjøpsloven §§ 52 og 54 trekkes inn i en vurdering av om skaden egentlig skyldes forbrukerens uaktsomhet. Løsningen blir sannsynligvis at forbrukeren ikke får erstatning på grunn av egen medvirkning til skaden. Man kan komme til dette resultatet fra ulike angrepsvinkler. En av dem er å bruke § 54 om forbrukerens plikt til å begrense tapet som følge av den manglende leggeanvisningen. Forbrukeren kunne ha unngått skaden ved å reklamere på mangelen før han gikk i gang meld leggingen, jf. § 27. På den måten ville selgeren fått anledning til retting etter § 29(3). Retting av en mangel som dette, er enkelt. En epost med leggeanvisning kunne vært sendt umiddelbart til forbrukeren.
  6. Klausuler av typen «som den sto», «som den er» eller «som forevist», betyr at selgeren fraskriver seg det alminnelige mangelansvaret som kjøperen kan gjøre gjeldende etter §§ 15 og 16. Det følger av § 17 at selv om tingen er solgt med slike forbehold, har den likevel mangel hvis båten er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente. Forbrukerens forventninger skal vurderes i lys av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Med slike salgsforbehold får kjøperen en sterkere oppfordring enn ellers til å undersøke båten. Kjøpesummen er ikke spesielt høy (kr 10 000). Råteskader i en gammel og billig båt er noe forbrukeren bør undersøke nøye. Mye tyder på at forbrukeren har fått det han eller hun kunne forvente, og at båtens skader ikke gir grunnlag for krav mot selgeren.

3.3.2

Oppgaven spør ikke om en eventuell mangel er så vesentlige at de kan gi grunnlag for heving etter § 32, men dette kan tas med i vurderingene, som en øvelse.

  1. Mangel. Ti blanke sider i ei lærebok i rettslære er åpenbart noe forbrukeren ikke forventer, jf. § 15(2) bokstav b, jf. § 16 bokstav a. Vi konstaterer at det foreligger en mangel. Et eventuelt spørsmål om heving avhenger av om mangelen kan karakteriseres som ikke uvesentlig, jf. § 32. Det avhenger av om de ti blanke sidene er «tapt tekst». I så fall er mangelen åpenbart så vesentlig at den gir grunnlag for heving. Hvis det derimot dreier seg om ti blanke ekstrasider, er mangelen ikke like alvorlig. Blanke sider kan for eksempel brukes til notater. I så fall kan prisavslag i stedet for heving være den rette løsningen.
  2. Mangel. Det er bestilt bokmålsutgave, men levert nynorskutgave. Det følger av § 15(1) at varen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger avtalen. I dette tilfellet samsvarer art eller andre egenskaper ikke med avtalen. Sett i lys av den betydning mangelen har for forbrukeren, er det åpenbart at mangelen er vesentlig nok til å kreve kjøpet hevet etter § 32. Prisavslag vil her være en urimelig løsning.
  3. Ikke mangel. Skuffelse over smaken på sjokoladen er ikke en mangel, med mindre det er en produksjonsfeil. Forbrukeren må forvente at en sjokolade muligens ikke faller i smak. Kjøpet er i samsvar med § 15(2) bokstav b.
  4. Mangel. Den som kjøper en ny sofa, må kunne forvente at den ikke er brannfarlig, jf. § 15(2) bokstav b. Det er også mulig at sofaen ikke samsvarer med offentligrettslige krav, jf. § 15(2) bokstav f. (Sofaen kan også ha sikkerhetsmangel som nevnt i produktansvarsloven § 2-1). Det er åpenbart at mangelen er så vesentlig at kjøpet kan heves etter § 32.
  5. Ikke mangel. Dårlig innhold i ei bok er selvsagt ingen kjøpsrettslig mangel. Forbrukeren har fått det han eller hun kunne forvente, jf. § 15(2) bokstav b.

3.3.3

Spørsmålet om en vare har en mangel skal avgjøres på grunnlag av forbrukerkjøpsloven § 15, jf. § 16.

Varen skal være i samsvar med avtalen, jf. § 15(1). Den har vi ingen opplysninger om. Vi må derfor vurdere spørsmålet om mangel i forhold til § 15(2), jf. § 16. Det følger av § 15(2) bokstav b at varen skal være i samsvar med det forbrukeren har grunn til å forvente. Dette skal sees i lys av kjøpesummen og om det er kjøpt ny eller gammel vare. Den som kjøper ny peis, kan forvente at ildstedet er forskriftsmessig og kan godkjennes etter at det er installert. Det følger også av § 15(2) bokstav f, at varen skal «være i samsvar med offentligrettslige krav». Det er derfor ikke tvilsomt at varen har en mangel, jf. § 16 bokstav a. Peisen er verken i samsvar i med § 15(2) b eller f.

Forbrukeren kan etter forbrukerkjøpsloven § 32 heve kjøpet hvis varen har mangel, «unntatt når mangelen er uvesentlig». Det er åpenbart at peisen har en ikke uvesentlig mangel når det er forbudt å bruke den.

3.3.4

Spørsmålet er om flislimet har mangel etter § 16(1) bokstav d, som blant annet sier at tingen har mangel dersom «nødvendige opplysninger om … bruk … ikke følger med tingen». Oppgaven er kort, og gir ikke nok opplysninger til å vurdere bruksanvisningens konkrete innhold. Vi må derfor legge til grunn at opplysningene er villedende og utilstrekkelige. Opplysningene kan for eksempel ha vært villedende om blandingsforhold med vann eller om hvor raskt limet må brukes etter at det er tilsatt vann.

Det er de villedende og mangelfulle opplysningene som er en mangel. Det at flisene løsnet er en følgeskade av mangelen, som kan kreves erstattet etter § 33. Det som kan erstattes, er det «tap han eller hun (forbrukeren) lider som følge av at tingen har en mangel». Det kreves årsakssammenheng mellom mangel og skade, og at skaden er påregnelig, det vil si at det er nærliggende å tenke seg en slik skade som følge av en slik mangel. Disse vilkårene synes oppfylt. Jeg konstaterer at det foreligger en mangel som gir forbrukeren rett til å kreve erstatning.